Ferdaminne ved reisens slutt 

20.02.2026

Gjennom den første sykdomstida tok jeg Vinjes perspektiv og skrev "reisebrev". Her fra Vinjestoga.

Min sykdomsreise  startet en januardag i 2016  - altså for 10 år siden.  Telemarksdikteren Aasmund Olavsson Vinje guidet meg gjennom den første etappen.  Sommeren 1860 gikk dikteren fra hovedstaden på sine ben til kroningen av svenskekongen, Carl den 15. i Nidarosdomen. Parallelt med turen utga han reisebrev med betraktninger om stort og smått.  Etter vel 6 uker nådde han destinasjonen. I disse dager er mitt reisemål også oppnådd, med litt flere befordringsmidler enn føttene, må jeg tilstå . Nå i februar hadde jeg min siste kontroll etter 10 år, og uten tilbakefall, ble jeg erklært helt kreftfri. 

Hvem kan jeg takke for at jeg i dag er frisk?

En lovprisning til fastlegen min i forbindelse med at hun gikk inn i pensjonistenes rekker.

Først og fremst må takksigelsen gå til han som for vel 2400 år stod under skyggen av en platan på øya Kos og foredro for sine studenter om svulster han syntes minnet om krabber eller krepsedyr, referansen til kreps finner vi i ordet Cancer eller kreft .  Hippokrates får æren for å løfte sykdom ut av overtroens klamme grep og for å tilskrive vondtene våre legemlige prosesser.
Når man står ovenfor en alvorlig diagnose, står man også i vårt årtusen ovenfor et fundamentalt valg: vil man underkaste seg den skolemedisinske tradisjonen med utløp fra ovennevnte, eller vil man velge såkalt "alternativt" og vende ryggen til  legekunsten? Hva med en kombo - litt gurkemeie og varme hender, kanskje?
Min status pr. februar 2016 var dette:
58 år, gift, 3 voksne barn, yrkesaktiv, nyslått bestemor. 

Ut av det "blå" stod jeg ovenfor en krefttype som hadde kostet mine medsøstre livet 10-15 år før meg. Jeg var i kategorien "full pakke" - det vil si at  man tyr til alt i verktøyskuffen- operasjon, cellegift, hormonbehandling, stråling - et løp som alt i alt var bestemmende for de neste 5 årene av livet mitt. Et panel med 3  alvorlige leger  konfronterte meg med at jeg ikke hadde noe valg hvis jeg ville fortsette livsreisen min. De forespeilet meg at det skulle gå bra hvis jeg fulgte regimet de trakk opp.   




Share