Til minne om min far              21.04.1923 - 27.02.1996

21.04.2025

  Min far Odd Huseby ble født 21.4.1923. Foreldrene var Ingeborg (Jacobsen)   og Oscar Huseby.                                      

Jeg møtte aldri min farfar Oscar, men det skulle jeg veldig gjerne ha gjort. (Han var bare  57 år gammel da han døde i 1942). Når jeg rydder etter farmor og farfar, finner jeg blant mange klenodier denne hilsenen med restene av en rød rose:

Kjære kona mi! Gratulerer med han Lauritz - Glæden er stor kan du tro og jeg skal på det hjerteligste hilse...

--fra besteforældre og onkler. På forespørsel  i dag synes  der de begge har det utmerket og jeg kommer opp i visittiden.           

Hjertelig hilsen fra Mannen din 21.4.23

Tydeligvis var han tiltenkt navnet Lauritz, hvordan de landet på Odd, aner jeg ikke. 

Far vokste opp i Ullevål Hageby i hovedstaden. Det er ganske utvilsomt farmor som står  for verseføttene  i konfirmasjonssangen fra 1939.

Han fattet tidlig en stor lidenskap for "flymaskiner", kanskje fordi han var 3 år da luftskipet "Norge" vakte stor virak. Da han hørte flyene 9. april 1940, syklet han det forteste han kunne ut til Fornebu og tok i mot okkupantene. En tysk løytnant som i sitt sivile liv var tannlege, sjekket norsk tannhelse rett etter landing - "nicht schlächt! ", lød bedømmelsen.

I 1942 ble han utvist fra gymnaset (Fagerborg skole var tidl. gymnas). Selv sa han at han lagde karikaturtegninger av nazistene, men ved litt faktasjekking fant  jeg ut at det antagelig var fordi han og flere elever stemte i med "Kongesangen" i skolens bomberom.                                       

                                     

 I likhet med mange ungdommer, ble han beordret til arbeidstjeneste for  okkupantene mens han var "under cover" i mil.org.                                                 

Etter krigen var han førstemann til å melde seg til flyvåpenet, men de trengte folk på bakken, og da han røpet at han hadde handelsskoleeksamen, ble han rekruttert til "kontorarbeid". Fred Olsen/SAS ble startet opp på den tiden, Der jobbet han i mange år (fikk i hvert fall vært i nærheten av de flyvende maskinene), før han "konverterte" til forsikringsbransjen (Norden og Storebrand) 

   I 1955 gifter han seg med Åse, og jeg kommer til verden i 1957.

En leken morfar i 1986      

 26. februar 1996 kom det uvanlige mengder snø, Nesodden var intet unntak. Som den typiske pensjonisten min far var, måtte tiltak umiddelbart treffes. Snøskuffa som hadde hatt en lengre hvilepause i garasjen, måtte i aksjon.  Far setter seg ned etter snømåkingen og loggfører i den 7. sansen sin antall cm snø, konsistens på snøen , vindforhold og annet relevant i forhold til været. I en parentes noterer han hvilke naboer som var ute i samme ærend som han. Så er det middag på agenda'n. Fars oppgave er potetskrelling. Plutselig siger han ned ved siden av kjøkkenbenken. Samme dag ankommer 26 andre ambulansersykehuset med snømåkere fra Follo og Akershus. Dagen etter sovner han inn 72 år gammel.

I dag 102 år etter at han kom til verden, vil jeg hedre hans minne. Jeg kan takke han for  mye - kanskje først og fremst min tilknytning til naturen. Som enebarn ble jeg hans turkamerat, og navnet på trær og blomster ble tilegnet - og han lærte meg å lukte når Mikkel Rev hadde vært på ferde. Vi var også reisefeller i bøkenes verden - og fant oss aller best til rette i hyllene på gamle Deichman bibliotek. Aller mest skulle jeg ønske at mine barn til fulle kunne fått oppleve sin lekne, kunnskapstørste (han var i ferd med å føye russisk til rekken av språk han behersket) og uendelig snille og gode morfar.