"Kjøkken" av Lars Saabye Christensen

I går hadde de svineknoke på tilbud på nærbutikken. Det er lenge siden jeg har kjøpt det, og jeg måtte områ meg litt. Hva kunne jeg bruke svineknoke til? Jo, selvsagt lage ertesuppe.....Gerd Minde - superhusmoren i Saabye Christensens siste roman ville aldri vært i tvil. Hun hadde ikke trengt å google eller spørre AI - slik som jeg - og hun ville også visst hvordan hun kunne utnytte knoka (er knoke hunkjønn?) etter å ha kokt kraft på den.

Jeg har akkurat sluppet tak i dette mesterverket av LSC. Altså, dette er forfatteren på sitt aller beste - ja, sånn som vi ble kjent med ham i "Beatles". I denne boka spinner han videre på  "universet" fra Oslo Vest og "Byens spor". Nærlinsa fokuseres på EN karakter; nemlig ovennevnte Gerd Minde (født Hammer) og hennes mikrokosmos - reviret hennes, nemlig kjøkkenet. Dette er 1975 og husmorens æra begynner å ebbe ut. Gerds "likesinnede" begynner å bevege seg ut i en liten deltidsstilling  og avkommet provoserer ved å la håret gro og sleng i buksene.

Tidlig 70-talls utgave i selvstrikket mini-genser (klødde aldeles grusomt) , lånt ola-jakke og nyinnkjøpte Wrangler-jeans (og det var lenge siden jeg hadde klippet håret)

 Gerd Minde har en løsning når det "butter" og verden slik hun kjente den synes å ha gått av hengslene. Hun tar en Globoid. Det hjelper mot det meste - helt til det ikke gjør det mer. Hun tenker ofte tilbake i tiden - på da hun gikk på Fengselsskolen og var en av tre kvinner som skulle bli betjent.
Helt til det siste semesteret kom hun. Da skulle hun gifte seg, og utover 60-tallet dedikerte hun seg til den rollen  som så mange av hennes generasjon - hun ble husmor på heltid. Den rollen dyrket hun til fullkommenhet i leiligheten i Munkedamsveien. Hun vasker og stryker, steker og braser for mannen Gerhard som jobber for Idun Forsikring og enebarnet Kai. Når hun ikke oppholder seg i sitt domene - kjøkkenet, er hun på tørkeloftet (vi husker "Halvbroren" - og ja, Vildanden - og ja igjen, Gerd har også hemmeligheter), eller en snartur til den nedleggingstruede nærbutikken eller konkurrenten Bonus (med dårlig samvittighet). Kanskje møter hun enkefru Vang i trappen...

Hva skjer når   Kai er flyvedyktig (eller er han det?).  Foreldrene kan vel i deler av boka diagnostiseres med det som på godt norsk heter 'empty nest syndrom'. Særlig blir dette tungt for Gerd som må forsvare sine valg -og er det egentlig hennes valg? Kais eneste venn medvirker til at dette ender i en midtlivskrise av dimensjoner.

For meg som er født i 1957, enebarn og med ei mor som var hjemmeværende husmor - og ja, hold dere fast - en far som jobbet i forsikringsbransjen, så er gjenkjennelsesfaktorene overveldende. Men for de fleste som er  noen år, ville det være påfallende hvis man ikke dro kjensel på noe av tidskoloritten -som credo'et om å alltid ha noe til kaffen, norsk rødvin ved helt særskilte anledninger (da med en sukkerbit, siden den var så "sur") og omkvedet om at vi unge måtte klippe håret.....Men uansett om dette vekker minner (gode som dårlige), eller ikke, så kan denne romanen nytes - gjerne med en kaffekopp eller rødvin i glasset (uten sukkerbit).