Gud signe kongen vår - gjev honom mange år

Ja, dette er KI sitt verk, men et bestillingsverk fra meg.

Gud signe kongen vår
gjev honom mange år
med frægd og fred!
Råd honom i hans gjerd,
legg styrke i hans sverd,
støyt svik og nidingsferd
til avgrunns ned!

*frægd): ære, respekt

Et lite apropos til Kongesangen: Min far ble utvist fra Hegdehaugen skolen (som den gang var gymnas)  under krigen. Hvorfor? Han sang Kongesangen. Han fikk aldri Examen Artium (som det het i gamle dager)

Slik lyder Kongesangen i Elias Blix sin versjon på slutten av 1800-tallet (min far sang nok Landstads versjon).  I dag la Kong Harald V ned sin kongegjerning etter "mange år" - 35 år fikk han ved roret. Vi som er født leeeeenge før tusenårsskiftet husker dagen - og ikke minst tiden - da han måtte på tiltre jobben som  landets konge - den 17. januar 1991. Kongens far - kong Olav - var, i likhet med mange andre, urolig for hvordan det skulle gå med verden. Gulfkrigen hadde brutt ut, Sadaam Hussein og Irak hadde gått til angrep på Kuwait. Var den 3. verdenskrigen på trappene nå? Det ble sagt at nyhetene om dette krigsutbruddet utløste et hjerteinfarkt hos den gamle monarken. Vi husker så inderlig godt den uroen og sorgen vi følte da han gikk ut av tiden. Da - som nå - ble Slottsparken - fylt av folk og et hav av blomster. Vi hadde små barn da og prøvde å skjerme dem etter beste evne for nyhetene - som  den gang bare fra noen få TV-kanaler og papiraviser. Allikevel - uroen smittet over på barna - til den grad at fireåringen sluttet å snakke. Året etter var jeg på et foredrag med barnepsykologen Magne Raundalen som hadde viet mye av sitt arbeid rundt traumer hos flyktningebarn - det var ikke bare vår fireåring som ble "stum" i denne turbulente tiden som innledet Harald den 5. første tid på tronen. 

Dette bildet er fra 1976 (ja, vet det er dårlig - klippet ut fra Aftenposten) -  jeg var nyutsprunget russ fra KG og glemmer aldri gleden av å danse for deg på Slottsplassen da du stod på balkongen som Norges kronprins.

Dette er et av riksteppene stilt ut i Dronning Sonjas Kunststall.. Her markeres 8. mai 1945. Harald kunne, som 8-åring vende tilbake til et fritt land. Fra 80-års feiringen i 2017: "Fra jeg var flyktning som barn – til å bli en godt voksen monark. Langs denne veien har jeg opplevd både medgang og motgang, av både personlig og nasjonal karakter. Men det som står igjen, er en følelse av å ha vært svært heldig.»

Her har en venninne av farmoren min knipset et par som velvillig stilte seg opp for hennes kameralinse. Dette er i 1946, og jeg synes det gjør alle rykter om kronprinsessen og en viss President Roosevelt til skamme. Facebook-venner har lokalisert bildet til Rådhuset som er under oppreisning på denne tiden. Kong Harald mistet sin kjære mor som 17-åring. Fra Stanghelles bok: "Det var et hus i sorg. Stort sett måtte jeg bearbeide dette selv. Det var ikke noen å snakke med om dette, men en av fars gode venner tok opp temaet. Han skjønte hvordan jeg hadde det. Jeg vet ikke om det at jeg mistet moren min ble så veldig bearbeidet. Men livet måtte gå videre."

....med frægd og fred!
Råd honom i hans gjerd,
legg styrke i hans sverd,
støyt svik og nidingsferd
til avgrunns ned!

Hvis vi holder fram med Blix sin versjon av Kongesangen;  Ja, Harald, kongen vår, du har styrt skuta Norge  i ære og i fred, gjennom kuling og "splitte mine bramseil" - du har holdt stø kurs gjennom personlige og nasjonale kriser og klart det kunststykket det er å samle oss - et folk som altfor ofte nå føler på splittelse og at "vi" ikke innebefatter "de andre" . Som vår kaptein har du loset oss til å legge stridsøksen ned og avstå fra "nidingsverk". 

Og du har ikke brukt sverd, men humor og varme. Psykologen Erik Homburger Erikson mente at den største kvaliteten vi kunne beholde i livets siste fase, var humor, evnen til å ha det lille skråblikket på livet vi har lagt bak oss. Der har vi mange episoder å øse av, en av de jeg personlig har hatt glede av, er historien om hvordan Kongen ville overraske Dronningen på hennes 70-årsdag. Gitt hennes glede av kunst, ville han gjøre om de gamle stallene bak Slottet til et utstillingslokale. Store restaureringsarbeider var påkrevd. Hvordan gjøre dette hemmelig for Dronningen? Jo, ved å advare henne mot asbestfare. Hvis hun nærmet seg bygningene, ville hun utsette seg for stor fare. I våres hadde jeg gleden av å se Riksteppene og hvordan vår historie er vevet sammen.

Kong Håkon 7. - Kongen som sa nei.

Sigurd Jorsalfar - Kongen som dro til Jerusalem - den første kongen som dro til det hellige land.

Nå har du gått fra roret, kjære Kongen vår. Du har navigert oss trygt gjennom smult vann, brottsjøer, hundreårsstormer og solgangsbris. Livet går i sirkel. Hadde jeg vært der da du forlot oss, skulle jeg ha sunget  Cornelis Vreeswicks vuggesang for deg "Sov nu lille prinsen min...Mor ska vakta huset"