En sommer er over ......NOT
"En sommer er over, men minnene om den består..."sang Kirsti Sparboe. Ja, det hadde knapt rukket å bli sommer før den var over fra vår barndoms sangfugl fra nord. For oss har sommeren gått ufortrødent videre...Her er ett sommerminne som kommer til å varme oss langt inn i høstmørket.
"Smôga Kammarmusikfestival vart etablert i 2007. Verksemda tok til då familien Habbestad kjøpte sitt ferieparadis, Smôga på Västra Näs i Årjängs kommun, Värmland i 2005, bygde eit hus som kunne nyttast til kammermusikkverksemd i 2006, og tok til med konsertar og festival året etter. Festivalen har deretter årleg vorte arrangert fyrste veka i juli. Opp gjennom åra har fleire tusen menneske vitja staden.
Klassisk musikk, samtidsmusikk, jazz og folkemusikk har vore dei prioriterte områda.Nesten like viktig som sjølve konsertane er ramma ikring. I Smôga blir folk kjende med kvarandre; publikum, utøvarar og arrangørar. Dei som ynskjer det, har med ei picnickorg — knyte— som ein nyt ute i dei naturfagre omgjevnadene, eller innomhus ved ulagleg vêr. Festivalbarnas kiosk vil óg vera open etter konsertane."
https://www.smoga.se/omoss
For 18. gang inviterte den musikalske storfamilien Habbestad til festival i Båthuset sitt i Smøga. For oss var det aller første besøk (men det blir ikke det siste). GPS og maps og andre duppedingser hadde ikke funnet fram til feriestedet til Habbestad. Da er det praktisk å ha gode venner (og en tremenning) som har vært der før og kunne lose oss inn på noen særdeles humpete og bortgjemte skogsveier. Men la oss si det sånn: Du er rett over svenskegrensen (fra Ørje) og befinner deg i nærheten av Årjäng.
Med utsyn mot innsjøen Stora Le som forener Norge med Sverige, ble vi trollbundet av stedet - og om mulig enda mer av unge og gamle - hele 14 blad i familietreet og deres kreativitet og lekenhet. De startet like godt med Strikkekvartett no. 1 Op. 119 og toget strikkende inn i båthuset.
Vi var der på åpningsdagen 1. juli. The grand old man - himself - Kjell Habbestad - proklamerte at verden er så dyster pr. nå, at vi trenger å løfte fram humoren og den muntre musikken. Slik endte Andrè Bjerkes tøysevers opp på programmet. Du vet, mormora og furua og alt det der....
