Dra til Bloksberg! (alternativt Blåkollen eller Skrehelle)

 Påskeaften planlegges tur til  Bloksberg, Skrehelle eller Blåkollen (takk til KI for bildet). Jeg bidrar med selvplukket sopp til buffetbordet.

 Egg og kyllinger er urgamle symboler på fruktbarhet og en ny begynnelse. I kristentro står det for Jesus som bryter seg ut av graven 1. påskedag.

I følge gammel tradisjon var det veldig mye trollskap og hekser på påskeaften. Heldigvis kunne man gardere seg litt. For å beskytte buskapen kunne man  for eksempel male et tjærekors over fjøsdøra, eller man kunne  gardere seg ved å skyte med skarpt. Den store "gatheringen" var selvfølgelig Bloksberg - navnet er en fornorsking av fjellområdet Brocken i Tyskland, men sopelimer, bukker og griser var litt uegnede framkomstmidler, kanskje.... Lokale destinasjoner var derfor lykkeligvis litt mer innenfor rekkevidde. I Østfold der slektsgården min ligger, var det Blåkollen i Rømskog, i Telemark var Skrehelle det foretrukne reisemålet, og bergenserne synes jo alltid best om sitt eget - da var Lyderhorn et populært samlingssted.

Det rapporteres at dette er hva trollkjerringene skal ha besverget før de var reiseklare:
 «Sopa, raka og smørjehorn,
det gir jeg dig til reisedon;
smørjer du godt, så rider du fort,
så møter du mig ved Blåkullas port!»
*Blåkulla - en øy i Østersjøen, der svenske hekser samlet seg.

Her er jeg på gården  i Rødenes, i indre Østfold som jeg i dag eier sammen med tante Thora.

Jeg har tidligere redegjort for  hvordan jeg ble del-arving til slektsgården Tågetorp beliggende i Marker kommune noen kilometer unna svenskegrensen. At det skyldes et drap har jeg helder ikke lagt skjul på (odelsgutten havnet på Slaveriet på Akershus Festning på grunn av sjalusidrap, og det  "uhørte" skjedde, oldemor Andrine stod da fremst i rekken til å drive gården.)
Som jentunge var et besøk på gården til mormor standard for påskeuken. Jeg var lutter øre når mor fortalte meg om heksene som klargjorde sopelimene og forberedte seg på langtur -de hadde visstnok  tenkt seg helt til Bloksberg. Onkel Johan ladde børsa, og skjøt etter dem. Han var en habil  jeger, meg bekjent, men den kvelden var det bomskudd. 

Da jeg var barn stod en eldgammel tømmerbygning på gården. Det var Bortstua. Der bodde jordmora den siste delen av 1800-tallet. Hun hjalp barn inn i verden på begge sider av grensen. Den siste hun tok i mot var mors onkel i 1880.  Utenfor Bortstua dyrket hun urter hun trengte i embeds medfør, bl.a kalmusrot, som jeg fortsatt finner. Som liten gutt synes morfar hun var skummel, og denne tegningen (kunstner ukjent) kan kanskje røpe grunnen. Jordmora skal nok være glad for at hun ble født et hundreår etter de siste hekseprosessene.

Her er Jordmora Anne Maria Christophersdatter. Dette bildet har kommet til rette etter å ha vært sendt til hennes etterkommere i Amerika.

Det kunne være misunnelse og mistenksomhet bak anklager om trollskap, eller kanskje var de rettet mot en som var  flink til å pleie syke.  Dette kan ha vært grunnen til at Tore Korterud fra Eidsberg måtte bøte med livet. 
Som ung student i nordisk kom jeg over hennes historie i en målprøve. Jeg sperret øynene opp da jeg oppdaget at Tore kom fra gården til min avdøde onkel i nabobygda i Eidsberg. Her er hennes historie på standard norsk:

"Det var ei kjerring på Korterud som skulle gå til kyrkja om sundagen, men dei andre kyrkjefolka var arge på ho, for dei hadde til det at ho var ei trollkjerring. Så gauv dei dei på ho på kyrkjevegen, men ho vrei seg ifrå dei og flaug oppetter bakkane. Dei henta ho igjen i Visterbakken, så langt som til stua, og kraup inn imellom livveden og tømmerveggen. Der sette kjerringa seg fast, og da tok dei ho. Ho vart teken med til Folkenborg og brend." (Til opplysning er Folkenborg der Inga fra Varteig født kongssønnen Håkon Håkonsson før birkebeinerne reddet han unna baglernes grep)

Her er den samme berettelsen gjenfortalt på mormors dialekt. På bygdetinget i 1622 vitnet Tollef Vig og Gunnar Deignes fra Rødenes mot Tore Korterud.

Trolldomsprosesser ble holdt over hele landet etter reformasjonen. I Telemark kjenner man til hele 22 saker. De fleste endte med en en slik skjebne som ble Eline Klokkers fra Gjerpen til del. Hans Grytestøper var formodentlig i ferd med å utøve yrket sitt, da han falt om. Før han trakk sitt siste sukk, rakk han å anklage tjenestejenta Eline for sitt illebefinnende. I rettssaken som fulgte hadde flere sett Eline ridende på ryggen av en sort gris i full fart mot Skrehelle. Hun led dermed samme skjebne som Tore fra Eidsberg, begge i 1623. Kanskje er det levningene etter henne man fant på Galgeholmen ved Faret i forbindelse med utvidelse av sykehuset....

Nå vet ikke jeg om Tore fra Eidsberg eller Eline fra Gjerpen ble observert på ferd over påskehimmelen. Kanskje var det til Valborgsmesse (natt til 1. mai) eller St. Hans-aften som også er høysesong for slike utflukter (ihvertfall før Harry Potter og vennene hans fra Hogwarts  også begynte å bruke sopelimene som befordringsmiddel). 
Med dette ønsker jeg alle en god påske. Vil du sikre deg mot trollskap, foreslår jeg at du tegner et kors på døra (skudd frarådes), eller omgi deg med egg og kyllinger, så du sikrer deg tilgivelse - og en ny sjanse til å gjøre alt godt igjen.