Når du blir gammel- og ingen vil ha deg, så sett deg på taket og la kråka få ta deg.
Foto: Kine Gudrun Fredriksen
Jeg blar i minneboka fra barneskoledagene. Bente, Mette og Vigdis har kommet med denne selsomme oppfordringen, ser jeg. Ja, ja, den gangen fortonte det seg som en evighet til jeg skulle bli gammel, så dette velmente (?) rådet for mine eldre dager, hadde liten relevans. Nå må jeg vel motstrebende innrømme at jeg befinner meg i "unnarennet" som en bekjent ynder å si (hun vet selv hvem hun er).
-Så da er det jo betimelig å spørre, er det ingen som vil ha meg lenger? Ingen som har bruk for meg? Gjør jeg bare nytte som kråkemat nå, kanskje? Eller kan jeg brukes - eksempelvis som samtalepartner?
Må jeg se etter en plass på taket nå?
Jeg har noen heltinner som jobber non stop for at vi skal ha det l i t t bedre......(og der er ikke ungfoler akkurat)
Randi Rosenqvist - pensjonert rettspsykiater
I våres var jeg så heldig å se og høre henne - hun forfekter medmenneskelighet og lyser av stoisk ro. Nylig pensjonerte hun seg og er således godt plassert i unnarennet hun også.
Randi Rosenqvist - the grand old lady innenfor rettspsykiatrien. For et engasjement og kampglød!
I boka og i foredraget forteller hun hvordan ståa er på innsiden av fengsler og sykehus, samtidig som hun viser tapet det innebærer for oss som samfunn når vi svikter de aller svakeste - de psykisk syke. Som ung nyutdannet lege valgte hun psykiatrien - den minst prestisjefylte fagutdanningen. Som forklaring på sin dedikasjon for farlige, skumle menn, sa hun leende at hun i sin første praksis som psykiater jobbet med barn.- det var så overveldende at hun ville ta med seg alle barna hjem. Det var jo ikke praktisk mulig. Derfor valgte hun å jobbe med noen hun ikke ønsket å ha i heimen.
Bestemødre på Vennskapsbenker i Zimbabwe
Foto: Kari Trædal Thorsen
Kan bestemødre brukes til noe fornuftig? I 2006 følte den nyutdannede psykiateren Dixon Chibanda seg rådløs. -Hvordan skulle han gripe an det store behovet for mental hjelp til en befolkning som har lidd under store traumer og hvor selvmordsraten var høy? Zimbabwe har en befolkning som er tre ganger større enn Norges og en levestandard som ikke er tilnærmelsesvis som vår. Han trengte medhjelpere. Hvem i landsbyene nyter stor tillit og anseelse? Jo, nemlig bestemødrene - de blir ansett som både kloke . og ikke minst ufarlige. Hvordan kunne disse gamle damene bidra? Jo, ved å lytte og samtale. De fikk noen 'nøkler" av Chibanda - bl.a. kufungisisa - overtenkning, det å tenke for mye. Vi kjenner det jo alle sammen, og ja, det henger nøye sammen med tunge tanker og depresjon. Benker ble snekret under den barmhjertige skyggen av trær, og der sitter de da- bestemødrene med et håndarbeid i fanget og tar i mot landsbybefolkningen og det de måtte slite med på det mentale planet. De lytter og veileder - og henviser videre når deres livsklokhet ikke strekker til.
Hvem vil være med å lage slike vennskapsbenker? Det står jo ikke så bra til med vår psykiske helse - og eldrebølgen med bestemødre (og -fedre) flommer jo over landet. Vi kan jo begynne med å lage en sang...
Så....kanskje skal jeg sette meg på en benk, i stedet for å finne meg en plass i de øvre gemakker. Jeg kan jo bla i minneboka og se om jeg finner flere "gode" råd. Vi har jo alltids: "Elsk din mann og stopp hans hoser - da skal du få vandre på røde roser." SUKK!!!!!!